Egypt - Del 1

Dag 1:


Vi landet på flyplassen i Hurghada og spiste lunsj i byen, før vi satte oss i bussen for en fem timer lang reise til Luxor.

Vi kjørte i konvoi. Bildet over er av sjappa på møteplassen for konvoien. Jeg romantiserte over det og ville at det skulle være p.g.a. landeveisrøvere, men dessverre – eller kanskje heldigvis? – var det av mer praktiske årsaker. Vi kjørte gjennom ørken, og bortsett fra fullmånen det var rett og slett ikke noe annet der enn sand! Lange avstander med sand, sand og atter sand... Hvis ett av kjøretøyene brøt sammen, ville sjåførene av andre kjøretøyer se det. Dessuten var det såkalte ”check points” langs ruta, hvor politiet visstnok holdt oversikt over hvilke kjøretøyer som passerte og hvilke som eventuelt måtte letes etter.

Jeg sier ”visstnok” om disse kontrollene fordi vi etterhvert fikk se at kontroller inne i Egypt var litt av en vits! De hadde sånne porter som i sikkerhetskontrollen på flyplasser på hoteller, museer, utgravingsområder... Det pep og pep og pep, mens politi og vakter bare ropte ”Jalla! Jalla!” og ville ha oss til å sette opp farten! De gangene de ønsket å sjekke vesker og sekker, åpnet de dem bare og så på toppen og leverte dem tilbake.

Det fantes noen vannhull, og ved ett av dem bestemte jeg meg for at jeg tross alt var turist, så jeg ville ha bilde av meg og dromedaren "min"! :o)

Etter fem timer på buss var det godt å komme fram til hotellet vårt i Luxor, spise middag og stupe i seng... Hadde tross alt vært på reisefot i noe sånt som 15 timer!

Dag 2:

Etter nok en tidlig morgen og nok en bussreise, sjekket vi inn på cruisebåten ”Carmen” i Aswan. Der slappet vi stort sett bare av denne ettermiddagen og kvelden.

Vi dro en tur med en felucca, tradisjonell, egyptisk seilbåt.Turen var veldig avslappende og hyggelig!

Jeg hadde forresten gledet meg til å se krokodiller i Nilen, men det er ikke så mange nedenfor Aswandammen. De ble utryddet fordi det er lov å jakte på dem i den nordlige delen av Egypt. Men nå prøver de å sette ut nye, så får vi se hvordan det går.

Det vi imidlertid opplevde var en guttunge på 6-7 år som kom svømmende mot oss i en badering og hektet seg fast i båten. Han sang Fader Jakob og Gubba Noah og litt av hvert på flere språk, og han sang høyere og høyere, og fortere og fortere, og på flere og flere språk til han fikk den oppmerksomheten han følte han fortjente! Men tenk at så små barn skal være nødt ti å svømme så langt for å tjene penger...?