Egypt - Del 3

Dag 4:

Vi sto grytidlig opp... Allerede kl. 03.00! FERIE, liksom...?!

Men vi skulle til Abu Simbel ikke langt fra grensa til Sudan. Det var en tre timers kjøretur, og vi ville være der før det ble altfor varmt. Tre timer gjennom ørken og ørken og ørken, og veldig flatt landskap. Til alt overmål var dette den eneste dagen jeg hadde mageproblemer, og minibussen humpet avgårde og forsterket krampene i magen...

Av en gruppe på over 30 svensker, dansker og nordmenn, var det selvsagt kun fem nordmenn med mottoet ”Ut på tur! Aldri sur!” som dristet seg ut på denne ekspedisjonen, men gjett om det var verdt det! Vi kom inn fra baksiden av de to templene Ramsess II lot bygge for seg og sin kone Nefertari. De så bare ut som hauger, men da vi ru

ndet den første ble vi møtt av kolossale statuer av Ramsess, over 20 meter høye. Helt vanvittig!

Den godeste Ramsess var ingen hvemsomhelst heller, og sidestilte seg selv med gudene. To ganger i året – 22. oktober og 22. februar – skinner sola fra inngangen og helt inn i de innerste gemakker og lyser opp ham selv, der han sitter blant gudene!

Og Ramsess elsket sin dronning Nefertari! Sikkert derfor han har fire store statuer av seg selv utenfor hennes tempel, i motsetning for hennes to små...? Må vel passe på dama? Tror gubben hadde store tanker om seg selv, egentlig?

Men det var fantastisk å være der, og det er fantastisk å tenke på at denne skatten holdt på å bli overflommet på grunn av Nasserdammen. Templene ble skåret opp i store biter og reddet opp på sikkert land. Takk for moderne teknologi, internasjonal vilje og svensk innsats!

Etter å ha vært inne i templene og svettet og glant, fikk vi en liten pause i skyggen ved en kafé før det bar tilbake til Aswan gjennom endeløs ørken igjen. Og på ”Carmen” ble vi møtt med applaus fra resten av gjengen! Vi velger å tro at det var fordi vi hadde vært på ekspedisjon, men det kan godt tenkes de var veldig sultne! Det var nemlig lunsjtid, og de fikk ikke spise før vi var tilbake! :o)

Så cruiset vi! ENDELIG!!! Det var akkurat så deilig som jeg trodde! Solseng, skygge, Drageløperen og en ”boy” som ilte til med gintonicer eller hva man måtte ønske. Vi kunne virkelig nyte li

vet i noen timer!

Men ikke for lenge, for på kvelden nådde vi Kom Ombo og tempelet der. Så ut på tur igjen! :o)

Kom Ombo-tempelet er tilegnet Horus og krokodilleguden Sobek. Vi så mumifiserte krokodiller! Forresten de eneste krokodillene vi så... Jeg

trodde jeg skulle se krokodiller i Nilen, men nedenfor Nasserdammen er de dessverre nærmest utryddet fordi det har vært tillatt med jakt der. Nå setter myndighetene ut nye dyr for å få opp bestanden igjen.

På bildet ser dere operasjonsredskaper! Svamper, tenger, sakser, kniver, kroker... Vi så ingenting som lignet på narkose!

Her kan du lese

• Del 1
• Del 2
  

Egypt - Del 2

Dag 3:

Vi sto tidlig opp igjen og dro først til et tidligere granittbrudd i Aswan. Der hugget de gamle egypterne ut sine obelisker, og den siste – som aldri ble ferdig – ligger der fortsatt. Toppen av en obelisk har den hellige formen av et tempel.

Mange av de gamle, egyptiske obeliskene befinner seg helt andre steder enn i Egypt, blant annet i Roma, London, New York... Jeg blir litt sur av at sånne skatter ikke returneres til opphavslandet! I British Museum får man utdelt en brosjyre som forsvarer denne holdningen med at ”Det kommer så mange turister til London at vi kan dele skattene med mange flere mennesker!” Bullshit! Det kommer faktisk turister til Hellas, Egypt og de fleste andre land hvor briter, franskmenn, italienere, spanjoler m.fl. har tatt seg til rette! Og det vi snakker om er tross alt ran.

Så dro vi videre til Nasserdammen. Det var den som holdt på å svelge Abu Simbel for evig og alltid... Takk og lov at svenskene reddet de praktfulle templene! Vi ble fortalt at dersom Nasserdammen brister blir Egypt oversvømt på to timer... Skremmende store menger vann, med andre ord!

På en øy i Nassersjøen ligger Philiatempelet, som også har blitt reddet opp på tørt land som Abu Simbel. Det er oppført til ære for gudinnen Isis. Hun var kjærlighetens og magiens gudinne. Hun var gift med sin bror Osiris. Han var fruktbarhetens gud og han og Isis lærte menneskene blant annet å dyrke jorden. Deres bror Seth ble sjalu på Osiris popularitet blant menneskene og drepte ham. Isis og Osiris sin sønn Horus hevnet sin far og drepte onkel Seth. Forøvrig var Seth gift med den siste søstra i søskenflokken, så her var det mye innavl!


På vei tilbake til ”Carmen” besøkte vi et ”parfymemakeri”. De lagde essenser som luktet godt eller var bra mot det meste. Og de hadde vakre flakonger vi kunne kjøpe med essensene som selvsagt ble billigere og billigere jo mer vi kjøpte. Jeg kjøpte ingenting. Hadde de hatt kamelpukkelfett, hadde jeg kjøpt det! Det kjøpte jeg nemlig i Marocco for noen år siden, og det er et fantastisk middel mot forkjølelsessår og tørre lepper! :o)

Her kan du lese Del 1.

Egypt - Del 1

Dag 1:


Vi landet på flyplassen i Hurghada og spiste lunsj i byen, før vi satte oss i bussen for en fem timer lang reise til Luxor.

Vi kjørte i konvoi. Bildet over er av sjappa på møteplassen for konvoien. Jeg romantiserte over det og ville at det skulle være p.g.a. landeveisrøvere, men dessverre – eller kanskje heldigvis? – var det av mer praktiske årsaker. Vi kjørte gjennom ørken, og bortsett fra fullmånen det var rett og slett ikke noe annet der enn sand! Lange avstander med sand, sand og atter sand... Hvis ett av kjøretøyene brøt sammen, ville sjåførene av andre kjøretøyer se det. Dessuten var det såkalte ”check points” langs ruta, hvor politiet visstnok holdt oversikt over hvilke kjøretøyer som passerte og hvilke som eventuelt måtte letes etter.

Jeg sier ”visstnok” om disse kontrollene fordi vi etterhvert fikk se at kontroller inne i Egypt var litt av en vits! De hadde sånne porter som i sikkerhetskontrollen på flyplasser på hoteller, museer, utgravingsområder... Det pep og pep og pep, mens politi og vakter bare ropte ”Jalla! Jalla!” og ville ha oss til å sette opp farten! De gangene de ønsket å sjekke vesker og sekker, åpnet de dem bare og så på toppen og leverte dem tilbake.

Det fantes noen vannhull, og ved ett av dem bestemte jeg meg for at jeg tross alt var turist, så jeg ville ha bilde av meg og dromedaren "min"! :o)

Etter fem timer på buss var det godt å komme fram til hotellet vårt i Luxor, spise middag og stupe i seng... Hadde tross alt vært på reisefot i noe sånt som 15 timer!

Dag 2:

Etter nok en tidlig morgen og nok en bussreise, sjekket vi inn på cruisebåten ”Carmen” i Aswan. Der slappet vi stort sett bare av denne ettermiddagen og kvelden.

Vi dro en tur med en felucca, tradisjonell, egyptisk seilbåt.Turen var veldig avslappende og hyggelig!

Jeg hadde forresten gledet meg til å se krokodiller i Nilen, men det er ikke så mange nedenfor Aswandammen. De ble utryddet fordi det er lov å jakte på dem i den nordlige delen av Egypt. Men nå prøver de å sette ut nye, så får vi se hvordan det går.

Det vi imidlertid opplevde var en guttunge på 6-7 år som kom svømmende mot oss i en badering og hektet seg fast i båten. Han sang Fader Jakob og Gubba Noah og litt av hvert på flere språk, og han sang høyere og høyere, og fortere og fortere, og på flere og flere språk til han fikk den oppmerksomheten han følte han fortjente! Men tenk at så små barn skal være nødt ti å svømme så langt for å tjene penger...?

Bør alkoholserveringen på flyene avskaffes?

Nå er jeg tilbake fra en fin tur til Egypt, og det skal jeg komme nærmere tilbake til om ikke så lenge. Har masse fine bilder og sånt!

Før jeg dro til Egypt var det en del debatt rundt på nettet om det burde finnes flygninger der barn ikke kan få være med. De er visst veldig plagsomme... Vel, det går faktisk an å snakke til dem! Jeg hadde en søt, liten dukke på 3 år eller noe sånt bak meg på flyet nedover. Hun sparket, og jeg ba mora hennes om å snakke til henne. Da det ikke holdt, reiste jeg meg opp og snakket til henne selv. Jeg var veldig blid og hyggelig og forklarte at seteryggen var veldig tynn sånn at jeg kjente veldig godt når hun sparket. Da lovet hun ikke å sparke mer, og det løftet holdt hun! Ikke nok med det, men hun passet også på at storebror ikke sparket i setet han hadde foran seg heller!

Men går det an å snakke fornuft med fulle voksne...? Nope! Jeg gidder ikke å prøve en gang, for jeg er lei fulle middelaldrende som selv synes de er dritmorsomme og plager andre med bråk og dårlige vitser og roper at vi andre er sure hvis vi misliker situasjonen.

Foran meg satt det noen som drakk tett hele turen. Etterhvert ble de mer og mer høyrøsta med dummere og dummere vitser, og de maste på flyvertskapet hele tiden. Jeg lurte på når de skulle bli nektet mer alkohol...

Så skjedde det... En av de fulle mennene reiste seg opp, tok overhaling og slo til dama i setet foran i ansiktet med en tom plastikkflaske. Det var et hendelig uhell kanskje, selv om fylla nok hadde skylda. Det var nok også fylla som gjorde at fyren ikke forsto hva som skjedde og derfor ikke ba om unnskyldning. Om det var fylla eller ren og skjær dumhet som fikk mannen til dama til å tenne på alle pluggene, aner jeg ikke. Men han som hadde snubla var straks klar til nevekamp. Bannord, skjellsord og trusler haglet.

To flyverter grep inn, men de hadde sitt vare strev med å roe ned gemyttene. Han ene forsvant inn til kapteinen som over høytaleranlegget krevde at de roet seg ned og gjorde oppmerksom på at dette ville bli slått hardt ned på. Uroen fortsatte helt til den ene flyverten sa: "Du, du, du, du og du blir sittende igjen på flyet når de andre går av. Kapteinen vil for det første avgjøre om dere i det hele tatt får fly hjem igjen med dette selskapet. For det andre har han rapportert til egyptisk politi, som vil snakke med dere."

På samme flight var det forresten også en full kvinne som ble tatt for røyking på do...

Jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige: Flyvertskapet er først og fremst sikkerhetsansvarlige. Fulle folk er en sikkerhetsrisiko. Hvis voksne mennesker ikke kan oppføre seg, vil jeg ha alkoholfrie fly!

Men jeg vil gjerne bli kjent med en søt liten dukke som på vei hjemover satt bak meg nok en gang. Hun kjente meg igjen og lente seg over for at vi kunne ha en fin liten prat om Egypt! :o)

De som hadde vært fulle på nedoverturen fikk være med flyet hjem. Heldigvis holdt de en ganske lav profil!

Reisefeber!

Endelig kom den også, for jeg har hatt litt problemer med å forholde meg til at jeg reiser til Egypt i morgen.

Alt jeg har klart å tenke er at jeg skal på Nilencruise og at jeg godt kan forestille meg å ligge i en dekkstol under en parasoll og ha en "boy" som kommer med hva jeg ønsker meg av forfriskninger mens jeg leser en god bok! Boka er "Drageløperen" og så har jeg med meg "A Thousand Splendid Suns" hvis jeg skulle slippe opp for bok på turen.

Kongenes Dal, Luxor, Aswan, Abu Simbel, Edfu...?! Sånne greier har bare vært noe bakgrunnsstøy som jeg ikke har orket å forholde meg til... Før NÅ! Jeg skal se masse spennende! Og tine opp i varmt vær!

Referat og bilder kommer i etterkant! :o)

Flere turister klager på norgesferien

http://www.dagbladet.no/dinside/2008/09/11/546492.html

Det er dyrt her! Det tror jeg vi må ta inn over oss, sånn at vi kanskje kan klare å tilby utenlandske turister noe de synes er verdt pengene. Vakker natur er det mange steder! Jeg tror de er på jakt etter gode opplevelser.

Selv er jeg fra Oslo, og sentrum ser stort sett alltid ut som et bombekrater. Og hvert utbedringsprosjekt tar en evighet... Selv har jeg i mange måneder vært spent på hvilken vei jeg må gå for å komme til Oslo S når jeg skal reise noe sted med tog og hvor mye tid jeg må beregne for å komme meg dit.

Jeg tror også vi godt kan være litt mindre nasjonalromantiske i vår tilnærming til turistene. Det er ikke sikkert de vil ha sveler, komper, lefser, sursild, får-i-kål etc. selv om vi er veldig glad i det selv. Vi må ikke bli fornærma hvis de vil ha biff eller hamburgere!

Hardanger ER vakker, men hvor mange ganger skal vi selge fruktblomstringen og bunadene, eller Holmenkollen, Frognerparken og Frammuseet for den saks skyld? Og landet vårt er langstrakt og det koster flesk og tid å reise og se midnattssola, Lofoten eller Træna som jeg selv har som et yndlingsmål.

Oslo er min by! Så det blir mye snakk om Oslo i dette innlegget. Den blir aldri kontinentale København, for der har de tenkt byplanlegging siden tidenes morgen, mens det aldri har vært på agendaen her i byen. Alt tar jo evigheter her også... Operaen f.eks.! Men Oslo er så mye mer enn Holmenkollen, Frammuseet og Vigelandsparken... Hva med å vise turistene naturstien langs Akerselva? Holmene og øyene? Nordmarka? Østensjøvannet? Kolonihagene? Alle perlene som gjør at Oslo er en fantastisk liten storby, rett og slett!

Og hva om vi slutter å grise til overalt...? Prostituerte og tiggere finnes i de fleste hovedsteder, men det er ikke de som forsøpler gatebildet her i byen. Det klarer vi fint selv!

Savner du sykkelen din? Del 2

Den ligger fortsatt bortgjemt midt i Oslo, men jeg tror kanskje du skal la den ligge der litt til?











Den vokser jo faktisk! Kanskje regnet gir gode vekstforhold for sykler...?!

Les Del 1 hvis du vil sammenligne! :o)

Hvorfor jeg ikke liker zoologiske hager...?

Svaret er ganske enkelt! Det er mulig denne isbjørnen i Edinburgh Zoo er født i fangenskap, men den har det faktisk ikke bra i et høl uten plass til å bevege seg, uten snø eller is og bare en renne med vann å bade i...

Barnet med de kloke betraktningene rundt dette er nevøen min på åtte år! :o)

Savner du sykkelen din?

Da har jeg kanskje funnet den!










"Den ligger bortgjemt midt i Oslo. Du har sikkert kjørt forbi.
Om du spør meg hvorfor akkurat jeg stopper opp er det fordi
det var her jeg første gang så en..."















...vraka sykkel ligge på taket av et busskur.

Ja, ja... Nå vet du i alle fall hvor den er!

Peru 2004

Peru er nok det mest spennende landet jeg har reist i! Fordi det er tre klimasoner opplevde vi å være på 4850 meters høyde, i regnskogen og i ørkenen i løpet av fire uker!

Machu Picchu var selvsagt hovedmålet, og vi kom oss dit med et nødskrik. Det gikk et jordras i Aguas Calientes mens vi var i Cuzco, og siden vi ikke hadde tenkt å gå trailen, fikk vi problemer med tog og busser som ikke kom fram. Og de hadde også - forståelig nok - restriksjoner for turister sånn at fastboende ble prioritert.

Da vi endelig var på vei dit, hadde jeg klump i halsen og tårene spratt nesten... Machu Picchu er nemlig ett av tre mål jeg så meg ut som barn! Fikk en "Jorden Rundt"-bok av onkelen min til jul en gang, og drømte meg bort. For ordens skyld: Meteora og Angkor er de to andre ønskene. I Meteora har jeg vært, og til Angkor håper jeg fortsatt å komme!

Veien til Machu Picchu

Vi startet i Lima, og ingen av oss ble veldig begeistret... Men vi må nok "cut some slack" for vi var der bare i noen få dager og hadde en del praktiske ting å drive med underveis. Vi var på indianermarkedet. Der var det mye skit, men også noe bra. Vi kjøpte blant annet peruanske luer til hele slekta! I bydelen Miraflores er det ganske hyggelig, og det var dit vi dro for å spise middag og hygge oss. Det finnes til og med noen gode restauranter der, og av en eller annen grunn fikk vi askebegre i gave når vi betalte regninga...? De var laget av de ansatte. Jeg har fortsatt ett i tre og ett i keramikk. Det er også en restaurantgate der. Den er helt grei, men maten er ikke spennende.

Fra Lima fulgte vi "Gringotrailen" videre og stoppet i Nazca. Der så vi nazcalinjene fra en 6-seters cesna og etterpå var vi ute i ørkenen og så på mumier. Interessant! Inkaene begravde sine - i alle fall de som var "verdt noe" - i en grav med en åpning mot øst, sånn at de døde kunne se soloppgangen. Gravene og måten å mumifisere på varierte imidlertid fra distrikt til distrikt. I ørkenen i Nazca ble de gravd ned i sanden og mumifisert blant annet ved hjelp av chili.

Inkaene var veldig opptatt av astronomi, og det er mange teorier om nazcalinjene. Jeg personlig tror IKKE de er laget av "extraterrestrials" men heller mer mot forklaringen at figurene er laget av nazcafolket (preinka) for å lede hverandre til vann. Når sola sto der, og månen sto der og så videre. Dessverre kan jeg ikke legge ut noe bilde fra linjene, for de blir for små. Så dere får en mumie i stedet!

Tips: Dra aldri, og jeg mener ALDRI, opp i en 6-seters cesna i bakfylla... Det var greit å se nazcalinjene, men da vi kom ned igjen var jeg veldig nær ved å falle på kne og kysse bakken!!!

Så gikk veien til Arequipa. Det var nok den vakreste byen vi var i i Peru. Vi brukte Arequipa som base da vi skulle til Culcokløften, men byen er verdt et besøk i seg selv. Plaza de Armas-en der er utrolig vakker! Bildet er derfra. Ellers er det et kloster i Arequipa som absolutt er verdt et besøk! Skal ikke legge ut om "kastesystemet" som var der før i tiden...

Men frokostkompisen vår MÅ dere få se! Han var sååå søøøt! Hver morgen, da vi satt på patioen og spiste frokost, dukket han opp og flørta med oss. Vi bodde så fint i Arequipa! Må opprinnelig ha vært et herskapshus, tror jeg nok... Rommet vårt var gedigent og kostet oss noe sånt som 150 kroner natta inkludert frokost.

Vi dro til Culco blant annet for å se kondorer, og vi fikk sett en! Den har jeg ikke bilder av, for da satt vi fortsatt i en skranglete minibuss og hadde veldig vondt i stumpen... Men det er veldig pent der! Så dere får heller se pene mennesker mot en pen bakgrunn! Vi så mange ørner, da! :o)

Så dro vi tilbake til Arequipa og derfra videre til Puno. Der er ikke Plaza de Armas-en vakker så dere kan få se på skopuss så lenge. Skoa våre har nok aldri vært så rene verken før eller siden Peru-turen!

Puno er et veldig bra utgangspunkt for turer, og vi var selvsagt ute på de flytende sivøyene, Urosøyene. Historien er visstnok at urosfolket ble fortrengt fra sitt område ved Titicaca og valgte å bo på innsjøen i stedet. Da vi var i Puno la vi merke til at mange mennesker vagget når de gikk. De kommer fra de flytende øyene.

Vi besøkte også den faste øya Taquile i Titicacasjøen. Der går kvinnene rundt og spinner tråd, mens mennene går rundt og strikker! Denne mannen er riktignok fra Chincero, men prinsippet er jo det samme!

Og vi var på Silustani. Rundt en sjø står det såkalte "chulpaer", gravsteder for de bedre stilte i inkasamfunnet. Også her er det en åpning mot øst. Også her mumifiserte de likene, men her oppe i høyden brukte de mynte i stedet for chili.Chilien og mynten ble brukt for å holde snyltedyr borte fra likene.

Vi besøkte også en liten gård på Silustani. Der fikk vi se hvordan de jobbet, hilse på husdyrene og smake på produktene. Blant annet spiser de leire! Riktignok utblanda med litt urter og krydder og sånt... Men leire er leire, og det knaser i tenna etterpå! Det lille sjarmtrollet på bildet var minstebarnet på gården.

Vi hadde tenkt oss på en overnattingstur til Copacobana i Bolivia. På søndager velsigner presten biler og alt mulig rart. Vi hadde til og med en date på Plaza de Armas! Men på vei bortover med buss fikk vi beskjed om at det var en politisk aksjon ved grensa som gjorde at vi i tilfelle måtte gå ganske langt. Da bestemte vi oss for å hoppe av bussen ved ruinene av et fertilitetstempel ved Titicaca. Det ble ingen dårlig opplevelse!

Det var noen barn som løp rundt og lekte guider, og gutten på bildet her var sjefsguiden. Han løp rundt og pekte og skravla og forklarte i vilden sky på et spansk vi ikke klarte å henge med i! Det var jaguarer og slanger og alt mulig rart! Og så var det masse falloser.

Da runden var over ville de selvsagt ha penger, men det fikk de ikke... I stedet fikk de leker vi hadde med oss fra Norge. Og den bittelille gule prikken du ser i sprekken på fallosen er bilen til vår stolte guide! Han forlangt å bli fotografert sammen med bilen på den største av skulpturene! :o)

Fra Puno dro vi til Cuzco, en vakker by det også, men ikke så vakker som Arequipa. Imidlertid et vel så godt utgangspunkt for turer som Puno er! Vi dro på rafting i Urubambaelven blant annet! Spennende og morsomt!

Og vi dro til Sacsayhuaman - hvis du uttaler det "sexywoman" er du i nærheten! Det var første gang vi virkelig ble konfrontert med inkaenenes byggekunst! Dette at de klarte å tilpasse hver eneste stein til hverandre ved hjelp av ild og vann var imponerende nok. Men sjekk den VIRKELIG STORE steinen i veggen på bildet! Den veide noen tonn og ble fraktet fra en høyde på den andre siden av en elv og dit den er nå!

Så dro vi til Manu, som er et naturreservat i regnskogen nordøst for Cuzco. Der så vi fire forskjellige typer aper, alligatorer, cayman, tapir, en snegle med hus som var stor som en fot, veldig store og veldig blå sommerfugler, termitter, tarantellaer, papegøyer, en søramerikansk variant av et rådyr og en natur som tok pusten fra oss! Det siste bokstavelig talt! Det var både veldig vakkert og veldig rått! Ingenting ble tørt før vi var tilbake i Cuzco!

Så kom ENDELIG den store dagen! Vi dro til Ollantaytambo med taxi, men nådde fram akkurat til det siste toget som ikke kunne ta med turister. Så vi fant oss et sted å bo og var på plass på togstasjonen igjen grytidlig neste morgen. Det var en vakker togtur! Toget hadde vinduer i taket sånn at vi virkelig fikk med oss den fantastiske naturen...

De hadde fortsatt ikke fått reparert hele toglinja, men i Peru vil de ha turister og det viser de blant annet ved å sette guider som fører dere rundt hindringene til dere er inne i Aguas Calientes. Derfra tok vi buss opp i fjellet. En litt skremmende busstur kanskje... Det var en ganske smal vei, og stupene var bratte og høye! Men vi kom fram, og der åpenbarte området seg. Fantastisk! Enda bedre enn jeg hadde drømt om! Jeg har lyst til å legge ut masse, masse bilder, men dette innlegget begynner å bli mer enn langt nok.

Machu Picchu!

Vi hadde en kort tur lenger nordover i Peru på slutten av oppholdet, til Trujillo. Der var vi blant annet og besøkte månetemplet og fikk en forelesning i menneskeofring blant inkaene. For oss ganske lite religiøse kan det synes meningsløst at foreldre leverer barnet sitt i et tempel for at det skal ofres til gudene, og så blir barnet oppfostret i templet vel vitende om at det skal ofres... Men det var visst mye stimulerende midler og sånt i bildet.