Peru 2004

Peru er nok det mest spennende landet jeg har reist i! Fordi det er tre klimasoner opplevde vi å være på 4850 meters høyde, i regnskogen og i ørkenen i løpet av fire uker!

Machu Picchu var selvsagt hovedmålet, og vi kom oss dit med et nødskrik. Det gikk et jordras i Aguas Calientes mens vi var i Cuzco, og siden vi ikke hadde tenkt å gå trailen, fikk vi problemer med tog og busser som ikke kom fram. Og de hadde også - forståelig nok - restriksjoner for turister sånn at fastboende ble prioritert.

Da vi endelig var på vei dit, hadde jeg klump i halsen og tårene spratt nesten... Machu Picchu er nemlig ett av tre mål jeg så meg ut som barn! Fikk en "Jorden Rundt"-bok av onkelen min til jul en gang, og drømte meg bort. For ordens skyld: Meteora og Angkor er de to andre ønskene. I Meteora har jeg vært, og til Angkor håper jeg fortsatt å komme!

Veien til Machu Picchu

Vi startet i Lima, og ingen av oss ble veldig begeistret... Men vi må nok "cut some slack" for vi var der bare i noen få dager og hadde en del praktiske ting å drive med underveis. Vi var på indianermarkedet. Der var det mye skit, men også noe bra. Vi kjøpte blant annet peruanske luer til hele slekta! I bydelen Miraflores er det ganske hyggelig, og det var dit vi dro for å spise middag og hygge oss. Det finnes til og med noen gode restauranter der, og av en eller annen grunn fikk vi askebegre i gave når vi betalte regninga...? De var laget av de ansatte. Jeg har fortsatt ett i tre og ett i keramikk. Det er også en restaurantgate der. Den er helt grei, men maten er ikke spennende.

Fra Lima fulgte vi "Gringotrailen" videre og stoppet i Nazca. Der så vi nazcalinjene fra en 6-seters cesna og etterpå var vi ute i ørkenen og så på mumier. Interessant! Inkaene begravde sine - i alle fall de som var "verdt noe" - i en grav med en åpning mot øst, sånn at de døde kunne se soloppgangen. Gravene og måten å mumifisere på varierte imidlertid fra distrikt til distrikt. I ørkenen i Nazca ble de gravd ned i sanden og mumifisert blant annet ved hjelp av chili.

Inkaene var veldig opptatt av astronomi, og det er mange teorier om nazcalinjene. Jeg personlig tror IKKE de er laget av "extraterrestrials" men heller mer mot forklaringen at figurene er laget av nazcafolket (preinka) for å lede hverandre til vann. Når sola sto der, og månen sto der og så videre. Dessverre kan jeg ikke legge ut noe bilde fra linjene, for de blir for små. Så dere får en mumie i stedet!

Tips: Dra aldri, og jeg mener ALDRI, opp i en 6-seters cesna i bakfylla... Det var greit å se nazcalinjene, men da vi kom ned igjen var jeg veldig nær ved å falle på kne og kysse bakken!!!

Så gikk veien til Arequipa. Det var nok den vakreste byen vi var i i Peru. Vi brukte Arequipa som base da vi skulle til Culcokløften, men byen er verdt et besøk i seg selv. Plaza de Armas-en der er utrolig vakker! Bildet er derfra. Ellers er det et kloster i Arequipa som absolutt er verdt et besøk! Skal ikke legge ut om "kastesystemet" som var der før i tiden...

Men frokostkompisen vår MÅ dere få se! Han var sååå søøøt! Hver morgen, da vi satt på patioen og spiste frokost, dukket han opp og flørta med oss. Vi bodde så fint i Arequipa! Må opprinnelig ha vært et herskapshus, tror jeg nok... Rommet vårt var gedigent og kostet oss noe sånt som 150 kroner natta inkludert frokost.

Vi dro til Culco blant annet for å se kondorer, og vi fikk sett en! Den har jeg ikke bilder av, for da satt vi fortsatt i en skranglete minibuss og hadde veldig vondt i stumpen... Men det er veldig pent der! Så dere får heller se pene mennesker mot en pen bakgrunn! Vi så mange ørner, da! :o)

Så dro vi tilbake til Arequipa og derfra videre til Puno. Der er ikke Plaza de Armas-en vakker så dere kan få se på skopuss så lenge. Skoa våre har nok aldri vært så rene verken før eller siden Peru-turen!

Puno er et veldig bra utgangspunkt for turer, og vi var selvsagt ute på de flytende sivøyene, Urosøyene. Historien er visstnok at urosfolket ble fortrengt fra sitt område ved Titicaca og valgte å bo på innsjøen i stedet. Da vi var i Puno la vi merke til at mange mennesker vagget når de gikk. De kommer fra de flytende øyene.

Vi besøkte også den faste øya Taquile i Titicacasjøen. Der går kvinnene rundt og spinner tråd, mens mennene går rundt og strikker! Denne mannen er riktignok fra Chincero, men prinsippet er jo det samme!

Og vi var på Silustani. Rundt en sjø står det såkalte "chulpaer", gravsteder for de bedre stilte i inkasamfunnet. Også her er det en åpning mot øst. Også her mumifiserte de likene, men her oppe i høyden brukte de mynte i stedet for chili.Chilien og mynten ble brukt for å holde snyltedyr borte fra likene.

Vi besøkte også en liten gård på Silustani. Der fikk vi se hvordan de jobbet, hilse på husdyrene og smake på produktene. Blant annet spiser de leire! Riktignok utblanda med litt urter og krydder og sånt... Men leire er leire, og det knaser i tenna etterpå! Det lille sjarmtrollet på bildet var minstebarnet på gården.

Vi hadde tenkt oss på en overnattingstur til Copacobana i Bolivia. På søndager velsigner presten biler og alt mulig rart. Vi hadde til og med en date på Plaza de Armas! Men på vei bortover med buss fikk vi beskjed om at det var en politisk aksjon ved grensa som gjorde at vi i tilfelle måtte gå ganske langt. Da bestemte vi oss for å hoppe av bussen ved ruinene av et fertilitetstempel ved Titicaca. Det ble ingen dårlig opplevelse!

Det var noen barn som løp rundt og lekte guider, og gutten på bildet her var sjefsguiden. Han løp rundt og pekte og skravla og forklarte i vilden sky på et spansk vi ikke klarte å henge med i! Det var jaguarer og slanger og alt mulig rart! Og så var det masse falloser.

Da runden var over ville de selvsagt ha penger, men det fikk de ikke... I stedet fikk de leker vi hadde med oss fra Norge. Og den bittelille gule prikken du ser i sprekken på fallosen er bilen til vår stolte guide! Han forlangt å bli fotografert sammen med bilen på den største av skulpturene! :o)

Fra Puno dro vi til Cuzco, en vakker by det også, men ikke så vakker som Arequipa. Imidlertid et vel så godt utgangspunkt for turer som Puno er! Vi dro på rafting i Urubambaelven blant annet! Spennende og morsomt!

Og vi dro til Sacsayhuaman - hvis du uttaler det "sexywoman" er du i nærheten! Det var første gang vi virkelig ble konfrontert med inkaenenes byggekunst! Dette at de klarte å tilpasse hver eneste stein til hverandre ved hjelp av ild og vann var imponerende nok. Men sjekk den VIRKELIG STORE steinen i veggen på bildet! Den veide noen tonn og ble fraktet fra en høyde på den andre siden av en elv og dit den er nå!

Så dro vi til Manu, som er et naturreservat i regnskogen nordøst for Cuzco. Der så vi fire forskjellige typer aper, alligatorer, cayman, tapir, en snegle med hus som var stor som en fot, veldig store og veldig blå sommerfugler, termitter, tarantellaer, papegøyer, en søramerikansk variant av et rådyr og en natur som tok pusten fra oss! Det siste bokstavelig talt! Det var både veldig vakkert og veldig rått! Ingenting ble tørt før vi var tilbake i Cuzco!

Så kom ENDELIG den store dagen! Vi dro til Ollantaytambo med taxi, men nådde fram akkurat til det siste toget som ikke kunne ta med turister. Så vi fant oss et sted å bo og var på plass på togstasjonen igjen grytidlig neste morgen. Det var en vakker togtur! Toget hadde vinduer i taket sånn at vi virkelig fikk med oss den fantastiske naturen...

De hadde fortsatt ikke fått reparert hele toglinja, men i Peru vil de ha turister og det viser de blant annet ved å sette guider som fører dere rundt hindringene til dere er inne i Aguas Calientes. Derfra tok vi buss opp i fjellet. En litt skremmende busstur kanskje... Det var en ganske smal vei, og stupene var bratte og høye! Men vi kom fram, og der åpenbarte området seg. Fantastisk! Enda bedre enn jeg hadde drømt om! Jeg har lyst til å legge ut masse, masse bilder, men dette innlegget begynner å bli mer enn langt nok.

Machu Picchu!

Vi hadde en kort tur lenger nordover i Peru på slutten av oppholdet, til Trujillo. Der var vi blant annet og besøkte månetemplet og fikk en forelesning i menneskeofring blant inkaene. For oss ganske lite religiøse kan det synes meningsløst at foreldre leverer barnet sitt i et tempel for at det skal ofres til gudene, og så blir barnet oppfostret i templet vel vitende om at det skal ofres... Men det var visst mye stimulerende midler og sånt i bildet.